You are currently viewing if the sea draws back
Impression Figure, Margaret Watts Hughes, date unknown, Courtesy of Cyfarthfa Castle Museum.

Language: Norwegian
Poet: Kristin Berget
Translator: Kathleen Maris Paltrineri
Region: Norway

SHARE:

if the sea draws back

Five poems by Kristin Berget, translated from Norwegian by Kathleen Maris Paltrineri

Kristin Berget debuted in 2007 with the collection of poems loosing louise. She has since published five collections as well as the novel Sonja Sacre Coeur. Nominated for the Brage Prize in 2017, and when the light comes it will be fantastic is Berget’s first collection translated into English.

Kathleen Maris Paltrineri is a Visiting Writer in Literary Translation at the University of Iowa and a 2021-2022 Fulbright Translation Fellowship recipient to Norway. Her translations of Kristin Berget have appeared in Guernica, Brink, and Poetry in Action. Paltrineri’s poetry has recently appeared in Bennington Review, CALYX, and jubilat.

*

We must share this
be here in warmth sheltered from the whimsical sea    it will storm again
The breasts are full of milk that rushes
The mouths: identically sugarstinking
The sea will roll in over the beach     salt dries the lips    seaweed is unwound
from the hair

Now it rushes in

Forests are filling
The tide must promise
to take the heather
back with it

*

Vi må dele dette
være her i varmen i ly for det lunefulle havet     det vil trekke opp igjen
Brystene er fulle av melk som driver
Munnene: identiske sukkerstinkende
Havet vil rulle inn over stranden     saltet tørke ut leppene     tangen vikles ut
av håret

Nå driver det inn

Skogene fylles
Tidevannet må love
å ta lyngen
med tilbake

*

The lighthouse lantern flickers asleep    we wake in fits and starts before floating day and night between
sleeping and waking    Here the mountain air is sharp    the ptarmigans startle      wake us eventually
Now the sea rises    draws in over the pebbles    it will leave behind shells and gravel
Everything that falls out of boats and ships    can be washed into new forms
collecting at the edge of the woods for us to gather tomorrow
if the sea draws back

*

Fyrlyset flakker søvnen     vi våkner rykkvis før vi flyter et døgn mellom
søvn og våken    Her er fjellufta skarp     rypene støkker     vekker oss til slutt
Nå stiger havet      drar seg innover rullesteinene     det vil legge igjen skjell og grus
Alt som faller ut av båter og skip     kan vaskes til nye former
legge seg i skogkanten for at vi skal kunne samle i morgen
hvis havet drar seg tilbake

*

They had taken her from us to weigh and measure her     still bleeding I lay
with my legs high     It was Saturday morning     the light was dim     We must explain to her
about the light     about the dreams made visible on the surface of skin     about the tide
that rises     about the branches that might grow     about the forest that calls

The forest is calling

*

De hadde tatt henne fra oss for å veie og måle henne     jeg lå med beina høyt
blødde fortsatt     Det var lørdag morgen     lyset var dunkelt     Vi må forklare henne
om lyset     om drømmene som kommer til syne i det ytterste hudlaget     om havet
som flør     om grener som kan vokse     om skogen som lokker

Skogen lokker

*

Do not be fooled     this is not a folktale     This is we move continually
toward darkness     among the wild sweet peas that bloom in pasture     A sunflower
has lost its way by means of a bird     And clover      we need the nitrogen
we say     Dropping a bone    just a knee into the plow’s furrow

*

La deg ikke lure     dette er ikke et folkeeventyr     Dette er vi beveger oss stadig inn
mot mørket     under de ville erteblomstene som springer opp i enga     En solsikke
har forvillet seg ved hjelp av en fugl     Og kløver     vi trenger nitrogenet
sier vi     Slipper en knokkel     bare et kne ned i plogfuren

*

I do not name earth
I do not name god
I do not name I
I do not name oil
or ointment
or the dirty ocean
Laying the brow against the cobblestone
opening the palms to the air
filling the lungs with dust and fluid
expecting one more heat
that rages through the body

The child I name
flame and ash

*

Jeg navngir ikke jord
jeg navngir ikke gud
jeg navngir ikke jeg
jeg navngir ikke oljen
eller salven
eller det skitne havet
Legger pannen mot brosteinen
vender håndflatene opp mot luften
fyller lungene med støv og væske
forventer enda en varme
som raser gjennom kroppen

Barnet gir jeg navn
ild og aske